Lørdagssyssel
*note to self*
- Det er ikke plass til to fulle kanner parafin på tanken i entreen
- Ens egen reaksjon er til tider nokså treg
- Parafin stinker!
- Det er kjekt å ha gamle lakener liggende
... ta en liten pause i vannkanten - et (sikkert) høyst fortjent friminutt fra hverdagens mas og kav.
*note to self*
- Det er ikke plass til to fulle kanner parafin på tanken i entreen
- Ens egen reaksjon er til tider nokså treg
- Parafin stinker!
- Det er kjekt å ha gamle lakener liggende
Der har man igjen for å sitte og fikle med bloggen sin en sløv søndag kveld ... Plutselig har man svart "ja" på noe, og så er alle ens innstillinger i html-en bortevekk. Bare å begynne på nytt med å legge til - trekke fra - tilpasse ... Den eneste trøsten er at man har fått byttet ut den malen man var så lei, men som man egentlig tenkte å leve med da man fant ut at alle innstillinger ville bli slettet.
I dag ramlet jeg helt tilfeldig over en blog som har tatt opp et fascinerende prosjekt. Ideen går i korthet ut på å omtale ett menneske du har møtt, og som har betydd noe for deg, hver dag i ett år - 365 dager = 365 mennesker.
Av og til får jeg en fabelaktig idé om noe jeg har lyst til å skrive. Det prikker i fingrene og klikker i hodet (nei, ikke sånn klikking), det klør i hendene og jeg får leamus i øyet, jeg får maur i leggene, rykninger rundt munnen og sikletendenser - og jeg tenker at DETTE MÅ JEG BARE SKRIVE!
Det er pokker ikke småtteri ... Et helt år (minus to dager, for de som føler for å være pedanter) å ta fatt på! En kan rekke mye på ett år, det skal være visst. Jeg rakk mye i det forrige, men jammen var det mye jeg ikke rakk også. Kanskje jeg skulle prøve å rekke noe av det i år?