Så var det dette med å være snill
Av og til får jeg en fabelaktig idé om noe jeg har lyst til å skrive. Det prikker i fingrene og klikker i hodet (nei, ikke sånn klikking), det klør i hendene og jeg får leamus i øyet, jeg får maur i leggene, rykninger rundt munnen og sikletendenser - og jeg tenker at DETTE MÅ JEG BARE SKRIVE!
Men så tenker jeg ... Nei, det er for slemt.
Og så lar jeg det være. Slik som nå.
Pokker òg.
postet av Kjerstin @ 21:09
5 kommentar(er)
5 Comments:
Noen ganger føles ens gode oppdragelse som en belastning.
Jepp. Og ingen har meldt fra om noe bitch-kurs heller (jfr. profilen min).
Jaggu godt det ikke ble noe av de skriveriene dine! Jeg kunne jo kommet til å slutte å kjede meg, og det er det jeg har viet meg til i dag. Kjedsomhet. Merkelig så vanskelig det er å kjede seg når man virkelig konsentrerer seg om det! D
essuten er vi ikke interessert i å høre hva du har å skrive om som er så slemt, så det så! Finnes ikke interessert i det hele tatt. Nosøri. Nix. Nope. Absolutt ikke! Det er _sikkert_ ikke noe interessant i det hele tatt.
(virker det?)
Nei. :-)
Jeg får se om jeg finner et smutthull senere, en måte å forsnille det på (det var et kult uttrykk, tror ikke jeg har hørt det før, faktisk).
Kjede seg? Hvordan gjør man nå det igjen?
Sannelig om jeg helt vet hvordan man kjeder seg. Jeg klarte det bare veldig kort og etterpå ble jeg avsporet av alt mulig, men det var egentlig ganske oppkvikkende å forsøke å dra kjedsomheten ut og jeg tror kanskje jeg har kjedet meg mindre i dag enn noen andre dager ;-)
Forsnille var et riktig pent uttrykk, synes jeg!
Jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke virket med omvendt psykologi, men jeg burde jo visst det det. Det virket ikke på mine barn heller.
16/1/06 22:46
Delete
Legg inn en kommentar
<< Home