lørdag, juni 16, 2007

God natt da, pappa

Døra til rommet sto åpen. Han satt i en stol med ryggen til, ansiktet vendt mot vinduet. Jeg gikk bort til ham, la hånden på skulderen hans og sa:
- Hei, pappa!
Men blikket hans var så fjernt, han så meg ikke, hørte meg ikke, følte meg ikke. Først etter at jeg hadde snakket til ham flere ganger fikk øynene liv, og han oppdaget at jeg var der. Pusten gikk så tungt, ansiktet var dratt.
- Er du sliten, pappa? spurte jeg. Svaret, ledsaget av et lite nikk, var bare en hvisken:
- Ja.

Jeg ble ikke så lenge den kvelden. Han orket nesten ikke å snakke, blikket ble stadig fjernt og pusten gikk så tungt. Etter at pleierne hadde fått ham til sengs, satt jeg en stund ved senga hans, men han var så sliten, og øynene gled stadig igjen. Til slutt reiste jeg meg og la handa mi over hans.
- Hvil deg nå, pappa. Prøv å sove litt, så kommer jeg igjen i morgen.
Han nikket.
- Ja.
Han klemte handa mi svakt, jeg bøyde meg ned og fikk en god klem, og gjentok:
- Jeg kommer igjen i morgen. God natt da, pappa.
- God natt da, svarte han ...

6 Comments:

At 17/6/07 17:03, Anonymous Anonym said...

Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

 
At 17/6/07 17:04, Anonymous Anonym said...

Så vakkert og så vemodig! *klem*

 
At 17/6/07 17:54, Blogger Kjerstin said...

Tusen takk. Jeg hadde egentlig litt lyst til å høre om presten kunne tenke seg å lese det opp under begravelsen på tirsdag, men lot det være. Er ikke helt sikker på om det ville passet.

 
At 17/6/07 18:49, Anonymous Anonym said...

Det var iallfall kjempeflott skrevet!
Ble helt rørt, jeg, enda jeg ikke kjente pappaen din, så det var sikkert godt for dem som var der at du ikke leste det opp. - De hadde sikkert gått tom for kleenex.
*klem*

 
At 17/6/07 19:18, Blogger Kjerstin said...

Begravelsen skal være førstkommende tirsdag, så sånn sett er det ikke for sent. Men jeg lar det nok være. Tenker det blir tårer nok likevel ...

 
At 17/6/07 21:45, Anonymous Anonym said...

Ah, jeg tolket det som om begravelsen hadde vært på tirsdag som var. Lykke til(sier man det?) enten det blir med eller uten innlegget ditt. Og kondolerer! (Skjønner ikke hvorfor jeg synes det er et vanskelig ord. Mye enklere å gi klem, synes jeg). Det høres ut som om dere har vært en flott pappa og en flott datter :)*klem*

 

Legg inn en kommentar

<< Home