Julaften i september

I dag kom jeg plutselig på at jeg fikk igjen en del på skatten på forsommeren. Disse pengene har jeg "spart" (les; ikke brukt opp alt enda) i tilfelle jeg plutselig skulle få bruk for dem til noe Livsviktig. Og da spør jeg: Er det egentlig noe som er mer Livsviktig enn en bærbar PC? Det er ikke det, nei? Det var det jeg tenkte også.

Om 7-10 dager er det julaften i det Solbakkenske hjem! Dærsken som jeg gleder meg!
:-)

Alzheimer Medium?

- Hvem satt du sammen med under lunsjen i dag da, ble man spurt om, tidligere i uken.
- Jo, fortalte man. - Jeg satt sammen med Anne og Kari, og ... Hvem i all verden var nå den tredje igjen da? Jeg er sikker på at vi var tre ved bordet!

Jeg Var Der

Man kan si hva man vil om fotball - og det gjør de fleste, før eller senere - men i dag har jeg opplevd de to morsomste timene jeg kan huske at jeg har opplevd på mange år ...

Lille Hønefoss Ballklubb mot flere hakk større Ham-Kam, og vi går hen og slår dem 4 - 0! Og det var absolutt fullt fortjent! Man skal jammen ha et svært lunkent forhold til fotball om man ikke lar noe slikt berøre en. Jeg ble iallfall veldig berørt i håndflatene, det er utrolig hvor sår man blir i hendene av å stå og klaske dem mot hverandre i to samfulle fotballomganger.

Seierspilsen etterpå smakte utrooolig godt! Og nå venter SEMI'N!

Perler på havets bunn

Av og til er alle lyder så langt borte. Det er nesten som om du befinner deg inni en boble hvor det er total stillhet, men lydene fra utsiden trenger så vidt inn til deg, dog så svakt at du faktisk er usikker på om de tilhører din verden.

Slike øyeblikk - med fullstendig ro i sjelen - er verdifulle.

En gang var det en som sa om meg: "Kjerstin dykker etter perler på havets bunn". I ettertid har jeg undret meg litt over hva han mente, men jeg tror at et øyeblikk som det jeg beskriver her, må være en slik perle.

Jippi

Skikkelig kult å sitte her klokka ugudelig tidlig og ha sovet bare et par timer - og de to timene var til overmål fra midnatt til klokka to i natt. Da VÅKNET man nemlig, ikke godt å si av hva - og fikk altså ikke sove igjen, ikke godt å si hvorfor.

Dette kommer nok til å bli en laaaaaaaaaaaaaang dag ...
Stakkars meg.

Strilefsa og havreskjorta

Kl. 05.40: Myser bort på klokkeradioen. Om 15 minutter begynner dagen.
Kl. 05.55: Dagen begynner.
Kl. 06.05: Dagen begynner igjen.
Kl. 06.30: Begynner å huske hvem jeg er, hvor jeg skal - og ikke minst hvorfor.

Det er ikke å kimse av, å plutselig late som om man er A-menneske etter å ha vært B-menneske i tre uker.

Jeg er mye flinkere til å være oppe om natten enn til å stå opp om morgenen.

Men det var likevel godt å komme på jobb igjen! Treffe igjen kollegaene, skravle litt om hvordan sommeren har vært - skravle litt mer om hvordan sommeren har vært - kjenne at man fort kommer inn i de vanlige rutinene, og at man faktisk ikke har glemt noe i løpet av de tre ukene, selv om man har hatt et par seriøse forsøk på å ta knekken på noen hjerneceller.

Vi har enda to uker igjen av august, og det kan fremdeles bli en fantastisk september.

Gjesp ...

Søvn er oppskrytt.
Mjau fra Murre.

Fremskritt

Murre begynner å bli tøff! Han har allerede begynt å leke med sofaputene, og når vi går vår vei, kommer han etter og mjauer høyt og hjerteskjærende. Jeg tror det betyr: "Jeg er fortsatt litt redd dere, men ikke gå fra meg!"

Her er gutten!

Murre Katt

I dag fikk vi et nytt medlem i familien. Medlemmet var forhåndsdøpt Murre, og ble hentet hos Dyrebeskyttelsen i ettermiddag. Liten, redd og forskremt - født som villkatt som han er. Han har stort sett ligget under sofaen siden vi kom hjem, kun et par turer rundt i stua har han våget seg på. Sofaen er en sånn tung, upraktisk vinkelsofa, akkurat passe lav til at en liten pus kan gjemme seg under der, mens sofaeierne ikke har en sjanse i havet til å få så mye som en skulder under.

Bildet her forestiller min datter som forgjeves prøver å lokke fram pusen - inntil videre er det det eneste bildet jeg kan by på.

Jeg tror jeg må prøve å ta fra hverandre sofamonsteret, kanskje ...?

Nei-dager

Dager som møter deg med et surt "Nei" med det samme du våkner, er noe herk. Man burde i det minste få lov å være alene på slike dager.

Dannede mennesker gjør også slikt

Jeg regner meg som et dannet og kultivert menneske. Jeg løper ikke rundt og banner og sverter, jeg hilser pent på folk jeg kjenner - av og til også på folk jeg ikke kjenner, når jeg er i det lunet - og jeg oppfører meg stort sett slik at man kan omgås meg uten å skjemmes. Like fullt ... hvis noen spør meg om jeg har vist fingeren i løpet av de siste månedene, så er svaret dessverre - ja.
Men hva skal man gjøre da, når man blir ordentlig sur, og kun har kroppspråk å formidle det med?

Historien går som følger: Jeg skulle krysse en middels trafikkert vei, og som det godt oppdratte mennesket jeg er, ser jeg først til venstre, så til høyre, før jeg går ut i fotgjengerfeltet. Da - fra høyre, i STOR fart, kommer en typisk jeg-er-tøff-kar-bil mot meg. Han gjør overhodet ikke mine til å bremse, noe som gjør at jeg istedet stopper, midt i veien. DA stopper krapylet, og TUTER på meg! Langt, høyt og irritert. Også sveiver han ned ruta og skriker: - Så gå da, for f...
Ja, du skjønner tegninga? Jeg får fart på undersåttene igjen, men kjenner i det samme at jeg blir SKIKKELIG sur, så jeg snur meg mot bilen, og -

Ja, men det var da en forståelig reaksjon fra min side, var det ikke? Det er da måte på hvor dannet man skal være!

Da så ...!

En liten notis fra "gamle dager" - i dette tilfellet fra 1855 - i dagens lokalavis opplyser:

En beruset Soldat druknet Tirsdag Kveld ved Kvernbergsundet. Han var heldigvis ikke Familieforsørger.

Man kan bare forestille seg lettelsen blant leserne den gang. Da var det jo ikke så farlig!

Plutselig

Dette kom litt brått på. Plutselig er jeg en blogger! Sånn kan det gå, når man har ferie og været ikke viser seg fra sin beste side her i vannkanten. Man kan ikke bare plaske rundt med tærne heller, det blir man fort lei.

(Sist jeg gjorde det var forresten i dusjen, da sluket tettet seg, og skittentøykurven kom duvende forbi - men det er en helt annen historie).

Får iallfall ikke håpe jeg har tatt meg vann over hodet med dette her ...

Uh - den var bløt -