Perler på havets bunn
Av og til er alle lyder så langt borte. Det er nesten som om du befinner deg inni en boble hvor det er total stillhet, men lydene fra utsiden trenger så vidt inn til deg, dog så svakt at du faktisk er usikker på om de tilhører din verden.
Slike øyeblikk - med fullstendig ro i sjelen - er verdifulle.
En gang var det en som sa om meg: "Kjerstin dykker etter perler på havets bunn". I ettertid har jeg undret meg litt over hva han mente, men jeg tror at et øyeblikk som det jeg beskriver her, må være en slik perle.
postet av Kjerstin @ 19:43
3 kommentar(er)
3 Comments:
Æltså, det æ'kke for å være tett, assa. Men det med at du ikke hører lyder skikkelig og sånn - det kan ikke tilfeldigvis være fordi du er overtrøtt, da? (Ref. tidligere posting forfryktelig tidlig samme dag.)
Baræ lurær, jæ!
Der har'n att for å værra særriøs ...
*sukk*
Sorry, da! :-)
Legg inn en kommentar
<< Home