søndag, september 25, 2005

Heia HBK!


På torsdag glemte de seg bort litt, gutta. De kom ikke på hvor gode de er til å sparke fotball før det var igjen sånn ca 10 min. av semifinalen. Da var det dessverre for sent, og cuptoget tøffet avgårde til siste stasjon uten gutta fra HBK.

Men i dag erobret de den viktige tredjeplassen - kvalikplassen! - i 1. divisjon. Dette er en plass de har kjempet seg oppover mot, det er gulrota som har hengt der oppe, og som en stund så nokså uoppnåelig ut.

Det er enda fem kamper igjen - vi må leve i spenning lenge enda. Men akkurat nå er vi bare glade. Heia HBK!

lørdag, september 17, 2005

Høst

Høsten er kommet, ingen tvil om det. Merker det godt når man stikker nesa opp fra dyna om morgenen og kjenner at man har det godt og varmt der man er. Merker det godt når man prøver å åpne dørene ut til det strålende solskinnet, og kjenner kald luft smyge seg rundt bena. Ser det godt når man skuer ut over Holebygda fra Sollihøgda, fargene kan helt ta pusten fra en. Ser det godt i verandakassene, brune, visne stilker forteller at nå er det slutt, - for i år.

fredag, september 02, 2005

Ut i skogen - opp i trærne

I dag gikk jeg til skogs. Det var egentlig meningen å gå en kjapp tur ingensteder, men plutselig var det skog der. Det var jo for så vidt greit det - jeg har vært i skog før. Så jeg gikk og gikk, og plutselig gikk jeg en vei jeg ikke har gått før. Fra da av gikk jeg litt på måfå, kan man si.
Jeg trodde et par ganger at jeg visste hvor jeg var, men da jeg hadde gått litt til, viste det seg at jeg ikke var der likevel.

Så jeg gikk -
og gikk -
og gikk -

- og det begynte å bli mørkt. Og jeg ble svett og varm og begynte å lure på om det kanskje ikke var så lurt å gå slik og vase i ukjent terreng. Dette terrenget besto dessuten etter hvert av en stadig smalere sti som til alt overmål ble mer og mer gjørmete. Artig følelse, egentlig - sildringen av gjørmevann mellom tærne ...
Takk og pris at man tross alt har en viss retningssans. Gjørmestien førte meg til slutt til noe av det peneste jeg har sett i dag: Asfaltert vei! Sjelden har vel asfalt kjentes bedre under våte sko.

Min neste tur kommer til å gå i trygge gater, sånn er det med den saken.